NRK kunne nylig fortelle at 4 av 10 skoler har for dårlig inneklima. To kommuner som har gjort noe med dette er Hamar og Hemsedal. De har med enkle og billige grep sørget for at både elever og ansatte har et sunt og godt inneklima.
– Grepene vi har tatt, har ikke bare gitt oss et bedre inneklima, de har også vært mer besparende enn kostbare, sier leder for Energi og tekniske anlegg i Hamar kommune, Magnar Hommerstad.
Hamar ligger i et radonbelte, så for å få kontroll på radonnivået og inneklimaet i kommunens mange bygg, installerte de sensorer fra Airthings.
– Vi avdekket da at vi i noen bygg hadde radonmålinger som var langt over tiltaksgrensen på 100 Bq/m3. Verdiene var størst om natten, da det ikke var folk i byggene, men vi var uansett nødt til å ta tak i situasjonen, sier Hommerstad.
Løsningen for kommunen var, basert på dataene fra sensorene, å ta kontroll over byggenes ventilasjonsanlegg.– Sensorene viste ikke bare radon- og CO2-nivåer, de viste oss også at vi kjørte ventilasjonsanleggene vesentlig mer enn det vi måtte for å opprettholde et godt inneklima i byggene. Fra å styre ventilasjonsanlegget nærmest i blinde, har vi nå full kontroll og styrer ventilasjonsanlegget basert på kontinuerlige sensormålinger hvor vi får varsler om terskelverdiene overstiges. Fra å ha alt for høye radon-verdier og et generelt dårlig inneklima, så er vi nå godt innenfor kravene, samtidig som inneklimaet har fått et betydelig løft, sier Hommerstad.
En hyggelig sideeffekt, spesielt i disse tider, er at de også ser et betydelig potensial for å redusere energibruken.
– Sensorene gir oss også bedre kontroll over energibruken i byggene. Det er foreløpig for tidlig å si hvor stor energireduksjon vi klarer å oppnå, men ambisjonen er en reduksjon på mellom 5 og 10 prosent. Det vil redusere energikostnadene våre med mellom 2,5 og 5 millioner kroner. Ser man investeringskostnaden opp mot inneklimaforbedringene og besparingspotensialet, så er vi langt på plussiden. For oss er sensorene derfor et svært viktige verktøy både i vårt inneklima- og energiarbeid, sier Hommerstad.
De samme erfaringene har de gjort seg i Hemsedal kommune. Kommunen var en av de første i landet som gikk i gang med sensormåling av inneklimaet i kommunens bygg.– Som i resten av landet ble våre skoler og barnehager stengt ned da koronapandemien rammet landet. Da de ble åpnet opp igjen etter noen måneder kom det noen avvik på inneklimaet, samt noen sykemeldinger. Vi hadde da akkurat etablert sensorikk i byggene våre og kunne derfor raskt sette i verk tiltak, sier driftssjef i Hemsedal kommune, Odd Magne Anderdal.
Han forteller at de i februar/mars 2020 fikk installerte 150 sensorer fra Airthings. Da dataene fra sensorene begynte å komme inn var det flere lamper som lyste rødt. Blant annet var radonnivåene for høye, men sensorene gjorde også funn som kom mer overraskende på kommunens ledelse.
– Ett av funnene var at det var for varmt i bygget. Dette i seg selv er ikke bra for inneklimaet, men det som var verre var at VOC-nivået var for høyt. Vi måtte lese oss litt opp på dette, for å skjønne hva det var, men det handler om flyktige gasser i inneluften, sier Anderdal.
Løsningen på problemene var relativt enkle og lite kostbare. De måtte skru ned varmen, slik at byggene ble én grad kaldere. Det andre var at de kuttet ut alkoholholdig rengjøringsmiddel, noe som reduserte antallet flyktige gasser i luften.– Dette hadde vi ikke funnet ut av uten sensorene. De var derfor avgjørende for at vi raskt kunne sette i verk tiltak. I tillegg fikk vi kontroll på ventilasjonsanleggene i byggene våre, som nå styres etter behov, noe som vi selvsagt er et godt energitiltak. Med svært enkle grep og relativt små investeringer har vi fått bedre inneklima, samt redusert både sykefravær og energibruken i byggene våre, sier Anderdal.