Rehabiliteringen av bygget fra 1912 nærmer seg ferdigstillelse. Markeveien 1 er et prakteksempel på hvordan ny eiendomsteknologi kan spille en nøkkelrolle i rehabiliteringsprosjekter.
– Eiendomsteknologi har bidratt til reduserte inngrep i bygget, noe som også har redusert material- og energibruken i prosjektet, sier prosjektsjef hos DNB Næringseiendom, Eivind Sæten Bengtson.
I midten av februar gjestet Bengtson podcasten «Praktisk Proptech», en podcast drevet at Tommy Hagenes og Martin McGloin. Der forteller han om Markeveien 1, et bygg som beskrives som et prakteksempel på hvordan ny eiendomsteknologi faktisk gjør en forskjell også i rehabiliteringsprosjekter.
Det aktuelle bygget er på vel 7000 kvadratmeter og ligger midt i Bergen sentrum, bare noen få meter fra Torgallmenningen. For mange var bygget anonymt, et bygg de bare passerte uten å tenke noe mer over det. For et par år siden bestemte imidlertid huseier, DNB Livsforsikring, seg for at nå skulle bygget renoveres og tilbakeføres til gammel storhet.
– Bygget er over 100 år gammelt og var nok litt forsømt, med elementer som ikke var helt forenlig med kravene i dagens leiemarked så sentralt i sentrum. Målet var derfor løfte bygget tilbake til gammel storhet, men også gi det et teknologisk løft som gjør at det vil fungerer for moderne leietakere i mange år fremover, sier Bengtson.
For å få til dette satte de sammen et godt prosjektteam som involverte både rådgivere innen en rekke ulike fagområder, samt entreprenørene som skulle stå for det praktiske arbeidet.
– Ofte er nok vi som byggherrer litt «trigger happy», noe som gjør at vi gjerne setter ned et skisseprosjekt med egne rådgivere. Da ender vi ofte opp med en funksjonsbeskrivelse som forteller hvordan ting helt overordnet skal fungere, sier Bengtson.
Ofte løses prosjektet som en totalentreprise, hvor mye dermed overlates til entreprenøren. Dette gir stor fleksibilitet, men kanskje ikke de beste løsningene. For å ha kontroll på hele prosjektet, ble det i Markeveien-prosjektet derfor valg en generalentreprise.
– Kall det gjerne et samspill, hvor vi samarbeidet tett med både generalentreprenøren og rådgiverne fra dag én. Prosjektets ambisjoner ble dermed tidlig gjort kjent og vi samarbeidet om å komme opp med de beste løsningene, sier Bengtson.
I bunnen for hele prosjektet lå fakta, både om areal og byggets indre liv. Informasjonen ble hentet ved hjelp av eiendomsteknologi som for eksempel fotorealistisk 3D-skanning og sensorer.
– Teknologien gav oss fasiten på hva som var smart å gjøre. 3D-skanningen ble for eksempel brukt gjennom hele prosjekteringsfasen, noe som var veldig nyttig, da alle involverte kunne sitte på hver sin datamaskin og følge med og være inne i det samme rommet i modellen. Det gjorde at mange spørsmål som trolig ville kommet opp senere, ble avklart tidlig i prosessen, sier Bengtson.
Sensorene gjorde kontinuerlige målinger, som viste faktorer som luftkvaliteter og radon.
– Vi fant ut hvordan bygget oppførte seg og slapp å synse. Vi trodde for eksempel at byggets kjeller ikke kunne brukes og at vi måtte rive opp gulvet for å bli kvitt radon, sier Bengtson.
Etter å ha målt radonnivå og fukt i kjelleren en stund, så viste det seg at alt som skulle til var ventilasjon av rommet, sier Bengtson.
Når bygget nå nærmer seg ferdigstillelse, blir teknologien som var med og avdekket byggets indre liv med videre, og den blir nå styrende for driften av bygget.
– Vi har gjennom denne prosessen simplifisert hele bygget, slik at det nå styres uten kabler og med åpne API-er hvor alt av data kan deles. Det gjør at både vi som eier av bygget, drifterne, men også leietakene kan følge med og hente ut data. For oss betyr at dette også at vi allerede fra dag én kan drifte bygget optimalt, noe som er veldig tilfredsstillende, sier Bengtson.
Han forteller at bygget nå fungerer som et læringseksempel for andre bygg i DNB-porteføljen.
– Markeveien har blitt et buzzord i organsiasjonen, og vi tar med oss elementer både fra strategi og teknologi videre, sier prosjektlederen.
Tommy Hagenes har vært en av rådgiverne i prosessen og den som har vært pådriver for bruk av teknologi som grunnlag for rehabiliteringen, men også i driftsfasen.
– Dette har vært et kjempespennende prosjekt å være med på. Som teknologinerd er jeg selvsagt alltid overbevist om at teknologi er løsningen, men det er veldig tilfredsstillende å se at proptech også fungerer i praksis og faktisk gjør en forskjell, sier Hagenes.
– Proptech er fremtiden for eksisterende bygningsmasse, både i rehab og drift, sier Bengtson.
Først publisert i NemiTek her.